Jula sluker oss,
som feite lam.
Så står vi ribbet
tilbake.
Nok en gang!
De små og bittesmå sakene utgjør, tross alt, vesentlige deler av en vanlig virkelighet.
Ikke akkurat hugget i stein, men likevel runeskrift.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Fraværsterskelen
Frank reiser seg sakte, og subber ustøtt over gulvet, de få meterne fra pulten sin og bort til kateteret mitt. Han stiller seg foran meg, på...
-
Vi er rammet av to samtidige katastrofer. Den ene skyldes levekårsundersøkelser og gammelt selvskryt, og kan sikkert kalles en lykkekatastro...
-
Jeg beklager eventuelle feil i denne teksten. Jeg beklager min forenklede retorikk, og min tilforlatelige innfallsvinkel. Den skyldes nok,...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar