Kvinnesaker i mannelommer

Kvinner mister ting. De er ikke dårlige mennesker for det, det vil jeg bare ha sagt. Kvinner er stort sett minst like bra som menn, og ofte bedre. Men de mister ting. Eller for å være mer presis: De legger fra seg ting, og glemmer at de har lagt fra seg ting. Det mest åpenbare er selvfølgelig mobiltelefonen, pengebok eller pung og nøklene til jobben. Jeg tror jeg har til gode å se en kvinne som vet nøyaktig hvor alt dette er, på en gang.

Dette til tross for at de ved enhver anledning sleper på en veske, enten stor som en hockeybag eller en som så vidt rommer de tre nevnte gjenstander. I vesken har de en hel verden av merkelige ting, som sikkert kan komme til nytte en gang. Noen har til og med mobilen i denne vesken. De mister den aldri, men klarer heller aldri å finne den før den har sluttet å ringe.

Noen har egen jobbveske, eller en sekk, hvor de alltid har nøklene. Disse mister aldri nøklene sine. Det gjelder bare å ikke komme først på jobb, og aldri gå sist. Skulle hun plutselig få bruk for nøklene, så blir de borte. De ligger sannsynligvis på et bord i nærheten av en dør, eller i et kjøleskap. Men borte er de, uansett.

Når det gjelder pengeboken, eller pengepungen, er den stort sett alltid til stede, uten at det kan forklares. Den kan være borte så lenge man husker, men når noe skal betales, befinner den seg på underlig vis, i nærheten. Hvor den er i mellomtiden er det ingen som vet.

Grunnen til denne merkverdigheten ligger ikke hos kvinnen selv. Når kvinner klarer å huske bursdagene til hele slekta, vennene og ungenes venner og i tillegg vet hvilken dato neste års påskeferie begynner, så skjønner man at det ikke mangler hverken ordenssans, hukommelse eller system.

Det som mangler er lommer!

Jeg er riktignok godt under middels interessert i klær, men har nok aldri hatt hverken bukser eller jakker uten lommer. Faktisk er antall lommer et ikke ubetydelig kriterium, når jeg skal velge klær til meg selv. Buksen jeg har på meg nå har åtte lommer, noe som er akkurat passe. Dersom en klesdesigner hadde laget en herrebukse, eller jakke uten lommer, ville vedkommende blitt kokt i olje og gjort grundig til latter blant sine kolleger. I den rekkefølgen. Men når samme person designer klær for kvinner, blir altså lommer utelatt. Jeg vil ikke en gang prøve å forstå hvorfor. Jeg har forståelse for at lommer kan være upraktisk på en bikini eller et skjerf, men ellers…

Så min oppfordring til alle som er involvert i fremstilling av klær: Lag lommer på kvinneklær! Ikke bare sånn søm som ser ut som lommer. Lag lommer som man kan putte noe oppi!

Om ikke annet, så for min skyld. For hvem er det som må stille opp? Alt det hun kunne hatt i sine lommer, flyttes over til mine. Så må jeg dilte etter henne som en sherpa, nedlesset i ting som hun kanskje kan få bruk for. Jeg må låse og åpne alle dører, og jeg må ringe mobilen hennes, slik at hun kan finne sin. Det er stort sett det jeg bruker min mobil til.

Men jeg holder ikke håndvesken hennes. Der går grensen. Jeg har blitt overtalt ved et par anledninger, men etter å ha prøvd å stappe den ned i jakkelomma, har hun innsett at jeg har begrenset kapasitet på lommefronten. Selv med åtte lommer.

(Publisert som "Dagens Gjest" i Nationen, 28. januar 2014.) 

God flyt for gretne gubber

Det er morsomt med små barn. Og ekstra morsomt blir det med små barn som oppfører seg voksent, eller sier voksne ting som ligger langt utenfor deres forstand. Når små barn sier at «Julenissen er Guds sønn» eller at «Du skal herde din farmor så hun kommer til himmelen», blir vi voksne så glade at vi skriver bøker om det og siterer dem i brylluper og andre festlige sammenstimlinger.

Vi blir også veldig begeistret over litt større barn som er veldig flinke, forutsatt at de ikke selv forstår hvor flinke de er. Vi liker barn med talefeil som gjenkjenner alle biler i verden, eller barn som slår voksne i sjakk.

Så vokser de opp, og de fleste blir helt vanlige voksne, med vanlige jobber. Av og til sier de noe morsomt, eller helt feil, men ingen skriver det ned for å gi det ut i bokform. Det er rett og slett for vanlig at voksne oppfører seg som voksne. På samme måte som barn som oppfører seg som barn, eller eldre som oppfører seg som eldre. Det er fryktelig kjedelig. De kjøper frossen pizza og klager på været, spiser matpakke i lunsjen og synes mørketida er litt for lang. Ingenting å skrive hjem om.

Men om du skulle være en sånn, så skal du vite at du vil kunne få mulighet senere. Det er nemlig like morsomt med gamle folk. Ikke sånne vanlige gamle folk, som kjører sakte og midt i veien, teller småpenger i kassa på Rimi eller betaler regninger med brevgiro. Det er ikke morsomt i det hele tatt. Men gamle folk som oppfører seg som barn er morsomt. Gamle folk som skjeller ut voksne folk, ikke bryr seg om loven og banner kjempemasse synes vi er kjempekoselig.

Så om du skulle være en sånn en, som gikk glipp av berømmelse som barn, så kan du for eksempel nekte å bruke refleks den dagen det blir påbudt. Du risikerer selvsagt å bli påkjørt, med de konsekvenser dette har, både for deg og den som kjører. Men er du heldig kan du bli stoppet av politiet, med beskjed om at du må bruke refleks, eller betale en liten bot. Og da kan du få mulighet til å skjelle dem ut, kalle dem ting som ikke kan trykkes i media, og si at du faen ikke vil bruke refleks. Du kan si at du vokste opp ved veikanten og brukte faen ikke en forbanna refleksbrikke som hang og slang, og at du ikke ble drept en eneste gang da du vokste opp, sjøl om du gikk over veien for å kjøpe øl og tobakk hver dag fra du var fire år gammel.
Avslutt gjerne med at du betaler faen ikke noen bot for å ikke bruke en forbanna reflæksjævel.

Og skulle det være en journalist i nærheten, har du nå skaffet deg berømmelse for lang tid framover. Du vil bli hele nasjonens tøffing, som står mot makta, og alle vil riste på hodet over myndighetene som bruker ressurser på en sånn gammel krok som deg. Det vil opprettes støttegrupper på Facebook, som utnevner deg til nasjonaloffer og gammelraring og folk vil sende deg både penger og refleksbrikker i sympati.

Men husk en ting: Du må være skikkelig gammel før dette fungerer. Dersom du bare er litt gammel vil folk flest forvente at du skal være ansvarlig, høflig og fornuftig. Mange vil gå så langt som å forvente at du skal oppføre deg som en voksen, selv om du har blitt gammel. De vil forvente at selv om du ikke bryr deg om din egen sikkerhet, så skal du bry deg om andre trafikanter, om lover og regler, og ikke minst det faktum at du skal være et forbilde for barn og barnebarn. Noen vil forvente dette selv om du blir veldig gammel. Med mindre du bor i Nord-Norge da.

(Publisert som "Dagens Gjest" i Nationen, 13. januar 2014.) 

All-værs-besvær

Jeg har ett par sko. Jeg har noen andre sko også, slik at jeg er rustet til bryllup, begravelse, strand og julebord. Men til hverdags rusler...