Dritt-Ivar

Ivar Aasen, din jævel, er du klar over hva du har gjort? Mye tyder på at du har føkka opp generasjoner med norsk lærelysten ungdom. Uten nynorsken ville vi hatt det så mye bedre. Det tenkte du nok ikke på da du kavet rundt i steinrøysa på jakt etter språkleg røynsle og nasjonal særheit.


For let’s face it: Nynorsk er vanskelig, rart og helt unyttig. I alle fall for sånne som er vokst opp utenfor nynorge, altså i hus med innlagt strøm, varmt vann og velfungerende wifi.
Så hvordan kan det ha seg at man bruker så mye tid på noe som man aldri har bruk for?
Hva er det med dette gammeldagse språket, som ingen prater, som gjør at elever skal bli plaget med dette i mange år?

Jeg vet ikke.

Det er jo ikke sånn, at man plutselig får bruk for nynorsk.

Og det tar tid fra andre ting. En time i uka i løpet av ungdomsskolen, som man kunne brukt til å lære andre ting.

Nei, la oss fjerne nynorsken fra skolen. Kanskje gjøre den frivillig, så kan alle de som liker nynorsk, velge dette selv. Og det blir nok mange.

Og med det samme vi er i gang, kan vi kanskje ta fatt på andre ting også.

Hvem har egentlig bruk for å kunne lage film? Unntatt de som skal lage film, og de lærer det sikkert uansett.

Hvem har egentlig bruk for geometri? Når kommer vi til å bruke geometri? Eller ligninger?

Og kassadama på Rimi er sikkert kjempelykkelig for at hun en gang lærte om jorderosjon, klimasoner og sur nedbør? Yeah right.

Og nordsjøarbeidere kan takke kunstlæreren sin for den nyttige kunnskapen om figurativ og nonfigurativ kunst, som anvendes ute på feltet.

Og hvordan skal man kunne røkte laks og kyr, uten kjennskap til sjangertrekk og et solid ordforråd i engelsk?

Nei, kanskje vi skulle fjerne alt dette som vi ikke får bruk for. All denne vanskelige, unyttige, ekle og irriterende kunnskapen som tres ned over hodet på ungdommen. Bruk heller tiden på nyttige ting i skolen. Ting som man virkelig kan få bruk for. For eksempel ting som man kan fra før, og som man ikke trenger å jobbe for.  Ting som ikke byr på motstand, krav om innsats og utvikling.

Vi kunne hatt en timeplan full av nyttige saker i stedet. Saker som ungdom er opptatt av, som de liker og behersker og som de tror de skal drive med resten av livet: «Musikk uten basslyd», «kontantkortøkonomi», pokemonjakt, gaming, chatting, chilling, snapping, blogging, clogging, sagging, ying og yang. Det hadde vel vært noe det

Da hadde man fått tilpasset den Norske Skole til virkeligheten, om ikke fremtiden. Men sånn er det vel i dag også: Tenk at man går ti år på skolen, uten å ha lært å fylle ut et skjema fra NAV.

Fraværsterskelen

Frank reiser seg sakte, og subber ustøtt over gulvet, de få meterne fra pulten sin og bort til kateteret mitt. Han stiller seg foran meg, på...